Overvåket/Überwachung
Vi ser små spor etter historie over alt, men vi tenker sjelden over hva vi ser. Janne Talstad er derimot opptatt av historiene bak tilfeldige merker i vegger. I utstillingen Overvåket/Überwachung på One Night Only interesserer hun seg for sporene etter mennesker som ble undertrykt i DDR.
Talstad har formidlet følelsemessige og politiske spenninger i forlatte bygninger, plasser og gjenstander i det omfattende prosjektet ”Remains”. Prosjektet består av foto- og videoproduksjoner, og ble påbegynt i 1996 . Hittil har Talstad dokumentert så forskjellige steder som nedlagte bosetninger i Arktis og Antarktis, konsentrasjonsleire og tidligere jødiske ghettoer, krigsskueplasser, sykehus og slakterier. Til One Night Only på UKS viser hun en avgrenset del av ”Remains”, basert på hennes video-opptak fra det nedlagte Stasi-fengselet i Berlin.
Talstad arbeider intuitivt. I motsetning til arkeologer og historikere arbeider hun ikke vitenskapelig, men kombinerer visuell følsomhet med langvarige journalistiske undersøkelser. Hennes siste utstilling var presentert som en integrert del av Hvalfangstmuseet i Sandefjords permanente samling. Denne gangen har hun laget en installasjon i inngangspartiet til UKS, der åtte monitorer er bygget inn i en klaustrofobisk, arkitektonisk konstruksjon.
Monitorene viser stillestående video-opptak fra det tomme fengselet, der det kan synes som om tiden har stått stille siden DDR-regimets sammenbrudd i 1989. Små visuelle forstyrrelser, som justering av fokus, forteller oss at bildene ikke er fryste fotografier, men levende videobilder. Bildene er ikke sjokkerende på noen måte. Men når vi ser fengselskorridorens institusjonsbemalte overflate, som er preget av små slitemerker, åpner bildet for en rekke tolkninger og fantasier. DDR-regimets institusjonelle forfølgelse og tortur av opposisjonelle er velkjent. I Talstads installasjon blir sporene etter menneskers skjebner i det beryktede fengselet påminnelser om noe allment; vår menneskelighet er skjør. Overgrepene i de trange rommene hun viser er ikke tidsbegrenset av DDR-regimet. Med innføringen av nye overvåkings-strukturer som datalagrings-direktivet og den pågående krigen mot terror, kan det daværende DDR-regimets tiltak mot uønskede individer sees som noe som ikke forsvant med stalinismen. Talstads dokumentasjon av Stasi-fengselets kontrollrom viser oss noe som ligner på dagens overvåking av transittleire for asylsøkere i Norge. Vi vet ikke om rommene for vanntortur i DDR-fengselet tilsvarer dagens amerikanske vanntortur-rom, men ideen er den samme. Det kan føles som om DDR-regimets dager er fra en svunnen tid. Talstads video-opptak og installasjon lar oss ta del i sporene etter handlinger som dessverre fortsatt er aktuelle.
We see small traces of history everywhere, but we seldom think of what we see. Janne Talstad on the other hand, is concerned with the stories behind random marks on walls. In the exhibitionOvervåket/Überwachung for One Night Only she is interested in tracks for people who were oppressed in the GDR.
Talstad is concerned with the emotional and political tensions in abandoned buildings, places and objects in the comprehensive project "Remains." The project which consists of photo and video productions was begun in 1996. So far Talstad has documented such diverse places as abandoned settlements in the Arctic and Antarctic, concentration camps and the former Jewish ghettos, war theaters, hospitals and slaughterhouses. For One Night Only at UKS she shows part of her work "Remains," based on her video footage from the defunct Stasi prison in Berlin.
Talstad works intuitively. In contrast to archaeologists and historians, she doesn't work scientific, but combines visual sensitivity with long-standing journalistic research. Her last show was presented as an integral part of the Whaling Museum in Sandefjord's permanent collection.This time, she has created an installation at the entrance to the UKS, where eight monitors are built into a claustrophobic, architectural design.
Monitors show stationary video recordings from the empty prison, where it seems as if time has stood still since the DDR regime's collapse in 1989. Small visual disturbances, such as adjusting the focus, tells us that the pictures are not frozen photographs, but live video images. The images are not shocking in any way. But when we look at the prisoncorridor's painted surface, which is characterized by small scuff marks, the image opens up for a variety of interpretations.
The GDR regime's institutional persecution and torture of dissidents is well known. In Talstad installation traces of human destinies in the notorious prison works as a reminder that our humanity is fragile. Extensive Abuse is not limited to the DDR regime. With the introduction of new monitoring structures as data storage directive and the ongoing war on terror, the former GDR regime's measures against unwanted individuals seen as something that disappeared with Stalinism. Talstad documentation of the Stasi prison's control room shows us something similar to the current monitoring of the transit camps for asylum seekers in Norway. We do not know if the rooms and water torture in the GDR prison corresponds to the current American water torture-room, but the idea is the same. It may feel as if the DDR regime's days are from a bygone time. Talstad video and installation allows us to take part in the trail of actions which unfortunately is still relevant.
"This monday's playlist is put together by DJ Baz, aka Bjørn Harald Lund Bø. He's a experienced guy with steady gigs at BLÅ and Turkish Delight amongst other places. Watch out for weird mash-ups, and maybe you'll hear your favorite track in a brokenbeat remix!"
